
HBO lager igrunn kun severdige serier, True Blood er intet unntak fra denne “regelen”. Serien finner sted i USAs sørstater, i en tid hvor vampyrene har “kommet ut av kista/skapet” (bokstavelig talt for enkelte) og åpent lever blant mennesker. Dette blir mulig fordi menneskeblod ikke lengre står øverst på menyen for vampyrene, alt takket en japansk oppfinnelse; TruBlood. Noe særlig mer av handlingen er det vanskelig å si uten å røpe for mye.
True Blood er visuelt fantastisk, men har forlatt den typiske bakgrunnen med travle storbyer og vampyrer som hersker over undergrunnsmiljøer og subkulturer for en sliten liten småby i Louisiana hvor alle kjenner alle på den lokale kaféen/baren “Merlotte’s”. Her finner man lite dundrende techno, ingen strobelights akkompagnerer heftige slåsskamper, istedet får man bred sørstatsaksent, banjoer og småbydrama på sitt beste. “Som vanlig” i en HBO-serie er alle karakterer godt utviklet og man trenger et par episoder før man blir dratt inn i serien og virkelig interessert. Hver eneste episode etter de to-tre første gjør at man bare må se EN episode til for å se hvordan det går med Sookie, Bill, Jason, Sam og alle de andre innbyggerne i Bon Temps. Dette er også hovedgrunnen til at jeg ikke har skrevet noe om serien tidligere, etter å ha sett de første episodene valgte jeg å legge den bort til sesong 1 var ferdig i USA, jeg HATER å måtte vente en hel uke på neste episode og foretrekker heller å se 3-4 episoder på rappen. Gjerne kombinert med pizza,digg og litt lett fyllesyke.
Uansett, alle 12 episodene er nå ute, jeg har kommet meg frem til episode 9 og er strålende fornøyd med at sesong 2 allerede er bekreftet.